Boken handler først og fremst om kreftsyke Ida, som tidligere hadde vært en aktiv 18-åring som brant for kjæresten, venner og ballett. En dag blir hun brått diagnosert med den alvorlige blodkreften leukemi og livet blir snudd på hodet.
Boken følger den hjerteskjærende historien om mor og datter, som sammen med familie og venner kjemper den beinharde kampen mot kreften, langt fra alt som er kjent og trygt.
Gjennom bokens trehundre sider blir vi konstant minnet på hvor tungt det er for Ida, og ikke minst de rundt henne, å gjennomgå dette. Man kan ikke gjøre annet enn å beundre styrken og motet det krever å kjempe denne kampen. Har man ikke vært i en slik situasjon - hvor man står i fare for å ikke overleve, eller for at en person du elsker kanskje ikke overlever - kan man umulig sette seg inn i det eller prøve å tenke seg hvordan det føles.
Ida er en svært sterk person, og hun er også så positiv som det overhode er mulig å være i en slik situasjon. Hun er snill og medfølende, og bryr seg mye om hvordan de rundt henne har det. Hun bekymrer seg for utfallet kreften vil få, men ikke bare på vegne av seg selv, men også på hvordan dette vil påvirke de rundt henne. Som da hun sa "Jeg vil ikke gå fra deg, mamma. Jeg vil ikke at du skal få det vondt".
Dette er en veldig viktig bok, fordi den omhandler så mange viktige tema. Det er en bok om kreft, sinne, latter, sorg og død, men også om kjærlighet og kampvilje fra de som står i og utenfor kampen mot kreft. Den reflekterer over liv og død, og viser oss hvor raskt livet kan bli snudd på hodet. "Idas dans" viser oss at det er viktig og leve i nuet og ikke ta noe for gitt.
